1. juli 2022 nyhet
Akvaplan-niva er medlem i klyngen Marine Recycling Cluster som nå har intervjuet vår plastforsker Claudia Halsband om hennes forskning og hva som er på gang innen plastfeltet på Akvaplan-niva.
1. Hva er en ting du ikke klarer deg uten i arbeidshverdagen?
Sjokolade, te og gode kollegaer :)
2. Har du en «fun fact» om deg selv som ikke all vet om?
Jeg har bodd på Svalbard i flere år og har opplevd tre mørketidsvintre på rad. Jeg har også vært med å sortere og katalogisere strandsøppel samlet inn på Svalbard som del av MARP3 prosjektet.
3. For de som ikke kjenner deg/dere: Hvordan kan bedriften/organisasjonen din bidra til å løse utfordringen med marin forsøpling?
Gjennom forskning på en rekke spørsmål, f.eks. hvilke plaststoffer som er giftig for marint liv, hvor langt og hvor fort mikroplast transporteres med havstrømmene, om mikroplast kan identifiseres og kvantifiseres med autonome undervannsfartøy, hvor mye plast som slippes ut i havet av ulike næringer og hvordan man kan forhindre at plast slippes ut fra disse.
4. Hvis du hadde hatt muligheten med full makt og fritt spillerom, hva er det første du ville gjort for å løse plastproblemet i havet?
Jeg ville innført insentiver (f.eks. gjennom lovgivning; subsidier/lave priser; promotering) for å anvende produkter som ikke er laget av plast eller plastemballasje, f.eks. erstatte plastfolie som matemballasje med folie laget av hummer skall, sjampo i plastflasker med sjampostykker i fast form osv osv) Dessuten må den plastproduserende industrien ta ansvar for produktene sine gjennom hele livssyklusen, ut over produksjon og salg (altså inkludere søppelhåndtering og/eller gjenvinning). For å forenkle resirkulering og miljøvennlig søppelhåndtering ville jeg innført begrensninger og et merkingskrav for bruk av additiver og andre tilsetningsstoffer.
5. Hva er mest givende med å jobbe med marin forsøpling?
Forskning på plast- og mikroplastforsøpling er veldig komplekst og det krever at man jobber sammen med forskere fra mange forskjellige disipliner innen og utenfor naturvitenskap. Gjennom dette lærer jeg hele tiden noe nytt. Det er også viktig og interessant å formidle ny forskningskunnskap på en forståelig måte slik at andre kan ta opp ballen og videreføre resultatene i deres forsknings- eller forvaltningsarbeid. Et eksempel på dette med forvaltning er den nye UNEA plastavtalen som er et resultat av en rekke internasjonale initiativ, ikke minst fra forskningshold. Det er godt å se at bekymringen over plastproblemet blir anerkjent og tatt på alvor, selv om det er en lang vei å gå for å løse dette.
6. Hva er det mest frustrerende?
Størrelsesorden av det globale plast problemet kan virke overveldende og uoverkommelig for den enkelte. Til tross for at problemet er nå godt (aner)kjent, er det ikke så enkelt å løse, og i god nok tid for å unngå katastrofale miljøkonsekvenser. Vi vet fra klimakrisen at motstridende interesser kolliderer og at det er vanskelig og tidskrevende å fremme globale løsninger.
7. Hvor er din arbeidsgiver Akvaplan-niva om 2 år med tanke på plastforskning?
Vi har allerede gjennomført spennende prosjekter med kartlegging av plast langs strender ved hjelp av bilder fra multikopter droner og satellittbilder. Her har vi også, med stor suksess, tatt i bruk maskinlæring (eCognition) og lykkes i å identifisere alt fra fiskegarn til plast-biter ned til en centimeters størrelse. Vi tar også i bruk havdroner (glidere) i vårt arbeide med plastkartlegging og her tror jeg vi vil kunne bidra mye de kommende årene. Vi utforsker blant annet muligheten for å utstyre våre havdroner med kamera for kartlegging av plast. Vi jobber også mye med giftighet av mikroplast og spesielt partikler fra bildekk som blant annet brukes i kunstgressbaner og som inneholder mange kjemikalier. Om noen år håper vi å kunne anbefale hvilke av disse er mest skadelige og hvordan de kan muligens erstattes med mindre farlige stoffer uten å miste de ønskede egenskaper, for eksempel tilstrekkelig demping på kunstgressbaner.
Claudia Halsband i laboratoriet (Foto: Akvaplan-niva)8. Er det andre forskningsaktører du har blitt imponert over, og hvorfor?
Jeg samarbeider mye med kollegaer ved NILU og SINTEF Ocean, som har veldig komplementær kompetanse til den jeg har som økolog. Disse forskningsinstitusjonene har mange flinke kjemikere som har svært god forståelse av prosessene når plast forvitrer og brytes ned, eller blir spist av marine dyr og det lekker ut kjemikalier til disse dyrene. Samtidig er de veldig engasjert i å lære unge forskere, studenter og befolkningen for øvrig om risiko i forbindelse med plastforsøpling, særlig marin forsøpling og de minste plastpartiklene (mikroplast). Vi gikk sammen med disse forskningsmiljøene i støtten til utviklingen av det som ble en ny forskrift for håndtering av gummigranulat på fotballbaner i Norge.
9. Dere har vært MRC-medlem siden mars 2019. Hvordan har medlemskapet vært for dere?
Siden vi ble medlem, har MRC vokst fra et regionalt geografisk nedslagsfelt dominert av små bedrifter med begrenset økonomisk og faglig handlekraft, til et mer modent nettverk med profesjonelle og helhetlige løsninger og med medlemmer fra hele landet.
Dette er en utvikling som Akvaplan-niva har støttet fullt ut. Det gir mulighet til å konkurrere i et tøffere marked nasjonalt og internasjonalt, og det bidrar til en medlemsmasse som har faglige kompetanse med stor rekkevidde. Det arbeides godt i nettverket med en entusiastisk prosjektledelse. Vi håper på en fortsatt positiv utvikling av klyngen, og som forskningsmiljø ser vi fram til videre samarbeid om viktige oppgaver.
10. Kan du nominere et annet MRC-medlem som vi bør intervjue neste gang?
Vi er stolte over å ha vært med å etablere selskapet SALT Lofoten hvor vi også er medeier. Dette selskapet har utrettet mye innen plast-feltet og jeg vil derfor foreslå at dere intervjuer daglig leder i SALT Kjersti Eline Tønnessen Busch.