20 July 2020 news

Av Lars-Henrik Larsen, Akvaplan-niva

Kystsoneplanlegging – eller "Rutinemessig rullering av kommuneplanens arealdel for områder i sjø" fremstår umiddelbart som en tørr, byråkratisk og triviell prosess – men det er faktisk langt i fra tilfellet. Arbeidet med kystsoneplaner er et undervurdert, ofte også underkommunisert, men strategisk svært viktig arbeid, der alle rent faktisk har mulighet til å bidra. Men da er det viktig å målbære og presentere synspunkt, meninger og fakta til rett tid og via de riktige kanaler når planarbeidet annonseres.

Kystsoneplanen er det juridisk bindende dokumentet som beskriver hvilke aktiviteter som kommunene vil tillate etablert hvor, og der de overordnede avveiinger og prioriteringer av bruk og vern av områdene i kystsonen presenteres. Alt kan ikke foregå overalt, og ikke alle aktiviteter er ønsket overalt heller, slik at prioritering er et nøkkelord i dette arbeidet.

Kommuneplanens arealdel dekker som navnet sier, hver enkelt kommune. Noen steder er det fornuftig å kun fokusere på enkeltkommuner, men siden naturen sjeldent bryr seg om forvaltningsmessige grenser trukket på et kart, er det ofte behov for et mer overordnet perspektiv. Planer lagt for arealbruk i en del av en fjord som tilhører kommune X vil i mange tilfeller ha betydning for muligheten for arealbruk i nabokommune Y. Det kan være en fordel at kommune X ikke planlegger resipientbruk av området på den ene siden av grensen, mens kommune Y ønsker å planlegger for friluftsliv og rekreasjon på motsatt side av samme grense. Interkommunalt samarbeid gir mulighet for å se et større bilde rundt eksempelvis et større fjordsystem, et vannområde eller en helhetlig geografisk region.

Planlegging av arealbruk med grenseoverskridende påvirkning står svært sentralt i to større regionale planarbeider som i øyeblikket pågår i Nord Norge. Rundt Balsfjorden samarbeider Karlsøy, Tromsø og Balsfjord kommune om en interkommunal plan, som i disse dager er ute på høring (https://www.tromso-omradet.no/prosjekt/revisjon-av-kystsoneplan-tromsoregionen/). Og i Vesterålen koordinerer Vesterålen Regionråd en interkommunal kystsoneplan for de fem kommunene i denne regionen, samt nabokommunen Lødingen.

Som grunnlag for avveiinger i planprosessene benyttes på den ene siden de naturgitte mulighetene (økosystemtjenester) som strømforhold, vanndyp, biologiske ressurser, verneinteresser mv kan imøtekomme, og på den anden side de behovene som beboere og samfunn ønsker å få dekket fra et gitt sjøområde (transport, matproduksjon, utslipp, rekreasjon, friluftsliv). I de fleste sammenheng egner et sjøområde seg for flere formål, som ofte også er gjensidig ekskluderende – det går ikke an å drive med oppdrett eller fiske og samtidig benytte et område som resipient for kloakk eller industriutslipp – men å ty til flerbruksmålsetninger (f.eks. at et fjordområde er avsatt til fiskeri/havbruk/friluftsliv) for sjøområdene kan for bli et tveegget sverd.

Prioriteringer må gjøres gjennom klare og entydige definisjoner av bruksområder; Fiskeri, oppdrett, sjøtrafikk, friluftsliv, resipientbruk. Ved å velge flerbruksmålsettinger går planarbeidet raskere, men en oppnår kun å feie de vanskelige avveiingene under teppet, og samtidig åpne for forvaltning gjennom dispensasjoner – noe som fremstår som udemokratisk og uforutsigbar arealdisponering. Viktighet av godt verktøy for overordnet forståelse av hva konsekvensene av å avsette et område til et gitt formål bør ikke undervurderes.

Så det må gjøres en grundig jobb, og politikerne må være modig nok til å ta avgjørelser i planprosessen. Dette det skylder politikerne sine velgere, som samtidig også er innbyggere, skattebetalere, næringsaktører, hytteeiere og arbeidstakere med ulike relasjoner til og interesse for kystsonen

Med kommunesammenslåinger og grensekorreksjoner er det viktigere enn før å samarbeid mellom kommunene, og selv om planen rulleres hver fjerde år, legger et valg føringer på arealbruk i mye lengre perioder, f.eks. der det planlegges for infrastruktur eller utslipp gjøres det investeringer som blir styrende i et generasjonsperspektiv i langt høyere grad enn i et valgperiode-perspektiv.

Så vær oppmerksom og bidra med både lokal kunnskap og synspunkt i arbeidet med kystsoneplanen i din kommune eller region – når først sjøfyllingen er etablert eller et oppdrettsanlegg er ankret opp utfor hyttestøa di, da har du i realiteten ikke kjent din besøkelsestid.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet.