Norsk
Norsk
This page is only available in Norwegian

Tynn men fet – fisken tverrhalet langebarn utgjør en energibombe i de arktiske hav

Tverrhalet langebarn i ulike størrelser.

Tynn men fet – fisken tverrhalet langebarn utgjør en energibombe i de arktiske hav

Tverrhalet langebarn i ulike størrelser.

26 April 2021 news

I 1986 var vår kollega, Stig Falk-Petersen, på krilltokt i Ullsfjorden i Troms. I prøvene fant han en fiskelarve som han først trodde var en lodde, men han var ikke sikker. Analysen av arten viste at han gjorde rett i å sjekke dette ut da han kom tilbake fra tokt.

Det som var funnet var larven av Tverrhalet langebarn (Leptoclinus maculatus), en fisk, som på grunn av en stor fettsekk, utgjør en energibombe for andre marine arter. Falk-Petersen sjekket litteraturen og fant at det på dette tidspunktet kun fantes seks vitenskapelige artikler om denne arten. Nå, 30 år etter, vet forskerne mye mer om denne fascinerende fisken. Ikke minst så har kunnskapen økt på grunn av et utstrakt samarbeid med to dyktige kvinnelig russisk forskere, Svetlana Murzina og Svetlana Pekkoeva.

Fisken, som kan omtales som «Havets kamel» lever i havbunnens mudder og har som kamelen, en unik fettsekk som gjør arten motstandsdyktig mot tøffe utfordringer. Tverrhalet langebarn er en liten, feit og gjennomsiktig fisk, men den utgjør altså en viktig føde for mange andre marine arter.

Lenge har denne fisken altså gått under alle radarer, men nå kommer en av havets små, men viktige fisker, frem i lyset. Tverrhalet langebarn finnes i store mengder i havet, og den er nøye tilpasset et krevende liv. Den lille fisken er utstyrt med en fettsekk som både gir den selv næring til å overleve en lang vinter, og den står høyt på menyen til fugl og fisk som trenger fett for å overleve.

Russiske og norske forskere har i flere år studert denne vanlige, men til nå lite studerte arten. De har kommet frem til at tverrhalet langebarn har egenskaper som gjør den spesialt godt tilpasset et tøft arktisk klima, og den har en viktigere rolle i havets næringskjede enn man tidligere har trodd.

–Lenge trodde vi at disse fiskelarvene i vannmassen var lodde. Men dyktige russiske studenter har over tid fanget, artsbestemt og studert larvene, og nå publiserer vi internasjonalt mye nytt om tverrhalet langebarn, sier seniorforsker Stig Falk-Petersen ved forskningsinstituttet Akvaplan-niva. Forskningsinstituttet var tidlig ute med å knytte kontakt med russiske forskere, og allerede i sovjettiden var det tett samarbeid. Falk-Petersen er marinbiolog og polarforsker og har i flere tiår jobbet tett med russiske kolleger.

Mens Falk-Petersen og hans kolleger har studert denne unike fisken i fjordene i Troms, har professor i arktisk biologi ved UiT Jørgen Berge, fulgt livet til langebarn helt nord på Svalbard.

–Rundt Svalbard er denne blant de mest vanlige artene, men inntil nylig har vi visst svært lite om fisken og den rollen den har i økosystemet, sier Berge.

Begge forskerne gir to russiske studenter mye av æren for all den nye kunnskapen om langebarn. Både Berge og Falk-Petersen har vært veiledere for studentene Svetlana Pekkoeva og Svetlana Murzina som tok sin doktorgrad ved det Russiske Vitenskapsakademi i Petrozavodsk. Svetlana Murzina ble tildelt den prestisjetunge "Gullmedaljen" fra det Russiske Vitenskapsakademi for sitt banebrytende arbeid.

–Russiske forskere har i generasjoner vært verdensledende på artsbestemmelse og disse studentene har klart å skille de knøttsmå larvene til langebarn fra andre fiskelarver, forklarer Jørgen Berge. Han understreker at denne typen artsbestemmelse er svært tidkrevende og at de to kvinnene i tillegg har gjennomført banebrytende biokjemiskestudier. Under studiene er det blant annet benyttet en svært finmasket trål som kan samle inn selv de aller minste arter. Deretter har det vært mye og nitidig arbeid som er gjennomført med mikroskop i laboratorium.

Norges Forskningsråd har bidratt med finansiering av den banabrytende forskningen som nå er publisert. For mange marinbiologer og havforskere verden rundt inneholder publikasjonene mye nytt.

–Vi har kommet frem til at tverrhalet langebarn har et larvestadium som kan vare i inntil fem år, noe som er eksepsjonelt langt sammenlignet med torsken som bruker kun måneder på denne fasen av livet, sier Stig Falk-Petersen. Studiene viser som nevnt også at arten er svært fettholdig, og at fisken allerede fra starten har en fettsekk, ikke ulikt kamelens lager av energi i to pukler. Den fettrike yngelen og fisken er populær på menyen til både fisk og fugl. Forskerne antar at også hval og sel forsyner seg direkte eller indirekte av langebarn.

–Arten kan ha mange oppgaver i havets økosystem, en av dem er å utgjøre føde for andre arter, sier Stig Falk-Petersen.

Tverrhalet langebarn lever overalt i de norske havområdene, og er spesielt tallrik i farvannene i nord, i Barentshavet og langt nord for Svalbard.

–Den er ekstremt godt tilpasset et hardt liv, med en god sommer bak seg har den fettreserver nok til å klare seg en lang, kald og mørk vinter uten annen næring, sier Stig Falk-Petersen.

Jørgen Berge har forsket mye livet i iskaldt hav i mørketiden, og han har påvist at det er stor biologisk aktivitet i vannsøylen, noe forskere lenge ikke trodde.

–At den er utstyrt med en fettsekk som eget organ, er unikt. Også det faktum at larvestadiet varer i inntil fem år er svært spesielt, sier Berge. Voksen fisk lever i mudderet på bunnen, den graver seg ned og kommer ut av «hula» for å finne seg næring, mest bittesmå krepsdyr. Men før den kommer så langt, har den allerede et langt liv bak seg i de frie vannmassene. Ofte finner vi de helt oppe i de øvre vannlagene, muligens hjulpet av at fettsekken som bidrar til oppdrift

– Men, som så mange andre arter i Arktis, så er også langebarn en døgn-migrant. Den beveger seg opp og ned i vannmassene. Både gjennom døgnet, men også avhengig av lyset, sier Berge som mener fisken gjør seg usynlig med å være nesten gjennomsiktig. En ring med prikker under buken kan også forvirre fiender, som kan tro at det bare er prikker, ikke mat.

Han påpeker at arten lenge har gått under både fiskeriforvaltningens og vitenskapens radar.

–En av årsakene til kunnskapshullene, kan være at den ikke er av kommersiell interesse for fiskerinæringen, sier Stig Falk-Petersen. Tverrhalet langebarn blir sjelden over 12-15 centimeter lang, og den tyngste fisken funnet veier bare 12-13 gram. Fisken kan inneholde forskjellige fett-typer, proteiner og andre stoffer som vi mennesker trenger, og dette blir nå undersøkt nærmere. I tillegg til at den utgjør viktig føde for fisk og fugl så er tverrhalet langebarn populær blant en spesiell gruppe sportsfiskere, nemlig de som tilhører kategorien "artsfiskere". Her er det ikke snakk om de som søker den store trofé-fisken men de som fisker for å få flest mulig arter.


Dette er en omarbeidet versjon av en artikkel tidligere publisert i Klassekampen (v/Ole Magnus Rapp).

De vitenskapelige publikasjonene: 

  • Murzina SA, Pekkoeva SN, Kondakova EA, Nefedova ZA, Filippova KA, Nemova NN, Orlov AM, Berge J, Falk-Petersen S. 2020. Tiny but Fatty: Lipids and Fatty Acids in the Daubed Shanny (Leptoclinus maculatus), a small fish in Svalbard Waters. Biomolecules 2020, 10, 368. https://doi.org/10.3390/biom10030368
  • Pekkoeva SN, Murzina SA, Nefedova ZA, Falk-Petersen S, Jørgen Berge J, Lønne OJ, Nemova NN. 2020. Fatty acid composition of post larval daubed shanny (Leptoclinus maculatus) during the polar night. Polar Biology. https://doi.org/10.1007/s00300-020-02669-4
  • Murzina SA, Pekkoeva SN, Churova MV, Nefedova ZA, Filippova K A, Falk-Petersen S, Nemova NN 2020. Daily dynamics of lipids and fatty acids and the activity of enzymes of energy and carbohydrate Metabolism in Young Fish of the Daubed Shanny Leptoclinus maculates (Fries, 1838) at different stages of development in polar night conditions. Russ J Dev Biol 51, 125–134 (2020). https://doi.org/10.1134/S1062360420020071

  • prior employee