10 August 2022 news
Havets renholdsverk – en lite spektakulær, men essensiell gruppe organismer.
I havet finnes det mange skapninger, store og små som alle spiller en rolle i naturens kretsløp. Et kretsløp vi er helt og holdent avhengige av for å kunne opprettholde vår eksistens. Det finnes arter av fisk eller blekksprut som vi kan høste og spise, arter vi kan la oss imponere og fascinere av, som de store haier eller hvaler, og arter vi ikke er oppmerksom på i det hele tatt. De fleste organismer i havet lever uten at vi er oppmerksomme på dem. De er til svært stor nytte. Dette gjelder arter som kan benevnes som "renholdsverket". Gjennom sitt levevis bidrar de til at vann filtreres, døde organismer blir resirkulert og noe av menneskelige utslipp inngår i naturlige prosesser. Renholdsverket er grupper av organismer som løser samme oppgaver i havet som bl.a. spyflua og meitemarken gjør på landjorda.
Vi kjenner noen av renholderne fra fjæra; strandkrabben og eremittkrepsen i sitt sneglehus som ikke takker nei til en bit fiskeslo, eller blåskjellet som filtrerer store mengder sjøvann og utnytter de organiske partiklene. Et middels stort blåskjell kan filtrere opp til hundrede liter vann pr døgn. Blåskjellet livnærer seg primært av levende planktonalger, men dets filtrerende levevis bidrar til å redusere vannets innhold av andre organiske partikler.
De karakteristiske pølseformede ekskrementhaugene fra fjæremarken er kjent fra bløtbunnsområder i fjæra og på grunt vann. Denne krabaten guffer rett og slett i seg grus og sand, og fordøyer det organiske innholdet, for deretter å kvitte seg med de ufordøyelige mineralske partiklene igjen. Fjæremarken kan innta og rense store mengder sand langs en vanlig sandstrand og fjerne organisk innhold som ellers kunne vært grunnlag for sykdomsfremkallende bakterier og sopp. Litt rart å tenke på at den reneste sanden på stranden faktisk er de pølseformede haugene som denne marken har etterlatt.
Blåskjellet og fjæremarken er to arter som bidrar til kretsløpet i naturen, der vi nyter godt av økosystemtjenestene i form av klart vann og "renset" sediment. Renholdsverket består av mange arter; krabber, reker og slimålen som finnes på større dyp, bidrar alle til opprydding og resirkulering.
På og ned i en kvadratmeter tilsynelatende livløs mudderbunn kan der i havet finnes flere tusen individer av virvelløse dyr større enn en millimeter, fordelt på mer enn hundrede ulike arter. De fleste av disse er på en eller annen måte deltakere i nedbrytningsprosesser og omsetter organisk materiale. Det finnes også filtrerende muslinger på og i bløtbunn.
Bløtbunnsområder er betegnelsen for sjøbunn bestående av leire, mudder, sand og grus. Arts- og individfordelingen hos faunaen i slike områder beskriver miljøforholdene i området over tid. Faunaen som lever nedi sedimentet betegnes "infauna" fordi individene graver eller borer og lever nedi sjøbunnen. Individene kan bare i svært begrenset omfang flytte på seg. De er nødt til å tilbringe hele sitt liv der de har slått seg ned etter endt larvestadium. Det kan være svært lenge. Arter som kuskjellet Arctica islandica kan bli flere hundre år gammelt, men de fleste virvelløse dyr lever betydelig kortere.
Finnes det utelukkende små muslinger og små børstemark, tyder det på at det er større organisk tilførsel enn faunaen klarer å omsette. Tilstedeværelse av store, gamle individ av f.eks. kuskjell, viser at forholdene har vært bra langt tilbake i tid.
Renholdsarbeiderne er konstant aktive og på leiting etter mat. Det skal vi være glade for. Selv om slimålen og bæsjhaugene fra fjæremarken kan fremstå som udelikate, så er det viktig for oss å huske på at de har en svært viktig funksjon med å opprettholde et rent, produktivt og livsviktig marint økosystem.
Fire eksemplarer av kuskjell, Arctica islandica, fra Ingøya i Finnmark. Disse kan bli flere hundrede år gamle og rekker å filtrere store mengder sjøvann i løpet av et slikt langt liv. (Foto: Akvaplan-niva).
Bløtbunnsområder kan fremstå som artsfattige og livløse, men en kvadratmeter sjøbunn rommer ofte flere tusen dyr som er større enn 1 millimeter. På bildet ses et blandet habitat med stein som i tillegg er levested for fastsittende alger (her grisetang). Foto (L-H Larsen/Akvaplan-niva).
Artikkelen har tidligere vært publisert i Fiskeribladet: https://www.fiskeribladet.no/k...
