This page is only available in Norwegian

Pukkellaksen gir unik mulighet for forskerne

Foto: Kathy Dunlop

Pukkellaksen gir unik mulighet for forskerne

Foto: Kathy Dunlop

24 July 2023 news

Transport av næringsstoffer fra fjell til fjord går vanligvis i elver og ut i havet. Hva skjer hvis næringsstoffene fraktes motsatt vei? Invasjonen av pukkellaks i norske elver har gitt forskere i Framsenteret en unik mulighet til å finne svar på det.


Fra feltarbeid i Finnmark i 2022. Her drives det elektrofiske av pukkellaks. Foto: Hallvard Jensen.

I Framsenterets forskningsprogram «Fjell til Fjord» (C2C) undersøker forskerne hvordan endringer i Nord-Norge fra klimaendringer kan forstås på tvers av terrestriske, ferskvanns-, kyst- og marine økosystemer. Et eksempel er hvordan endringer i snøsmelting i fjellene kan påvirke flyten av karbon og næringsstoffer fra land og ferskvann til fjæra og saltvann. Foto: Hallvard Jensen.

Lakseforvaltninga, forpaktere, lag og foreninger jobber for tiden på spreng for å unngå at den invaderende pukkellaksen får etablert seg i våre Nordnorske vassdrag, det står feller for uttak av pukkellaks i mange vassdrag i gamle Finnmark fylke. Men forskerne ser en gylden mulighet for en litt uvanlig studie: Hva skjer hvis næringsstoffene fraktes motsatt vei enn vanlig, altså fra det næringsrike havet til de mer næringsfattige terrestriske områdene?

I motsetning til atlantisk laks, dør all pukkellaks etter gyting og de legger også igjen store mengder rogn i elvebunnen. Det betyr transport av organisk materiale og næringsstoffer fra havet til elvene, og videre inn i terrestriske økosystemer gjennom for eksempel vannopptak av planter, og dyr som spiser pukkellaksen. Foto: Kathy Dunlop

Unikt tilfelle

Invasjonen av pukkellaks er et unikt tilfelle der transporten av næringsstoffer og energi går i motsatt retning; fra sjø- til ferskvann og til slutt land.

I sommer og høst er forskerne på feltarbeid i Grense Jakobselv og elvene rundt Varangerfjorden.

-Grense Jakobselv er spesielt viktig i denne sammenhengen, da det ikke et noe organisert uttak av pukkellaks i vassdraget siden elva ligger på grensen til Russland. Dermed kan forskerne studere de økologiske effektene av det som kan bli en tilnærmet hemningsløs invasjon av pukkellaks hvis prognosene slår inn, sier Kathy Dunlop, forsker i Havforskningsinstituttet.

I motsetning til atlantisk laks, dør all pukkellaks etter gyting og de legger også igjen store mengder rogn i elvebunnen. Det betyr transport av organisk materiale og næringsstoffer fra havet til elvene, og videre inn i terrestriske økosystemer gjennom for eksempel vannopptak av planter, og dyr som spiser pukkellaksen.

-Denne prosessen har blitt utspilt årlig under laksevandringer langs kystnære elver i det vestlige USA og Canada. Hva kan effekten være her i norske elver der slike massegjødslingshendelser er en ny foreteelse? spør Kathy Dunlop.

Flere pukkellaks

I 2022 samlet forskerne inn informasjon om kostholdet til pukkellaksyngel i over 10 elver i Finnmark og Troms gjennom våren og sommeren før de vandret ut i havet. Resultatene vil snart være tilgjengelige. I tillegg ligger pukkellaks fra Varangerfjorden og Trondheimsfjorden i laboratorier på UIT – Norges arktiske universitet, klar til å undersøkes for parasitter.

Alt tyder på at antallet pukkellaks vil øke de neste årene. Omfanget av de økologiske konsekvensene vil i stor grad avhenge av antallet som kommer inn langs norskekysten og vandrer opp i elvene. Resultatene fra forskninga som gjøres i Framsenter-prosjektet vil kunne gi grunnlag for en forståelse av effekter av pukkellaks i fremtiden, og dermed danne grunnlag for mulige tiltak.

-Vi henter nå inn kunnskap om de økologiske effektene av pukkellaks på Nordnorske økosystemer, og jeg er glad for at vi har så mange forskere med ulik erfaring involvert i prosjektet i C2C. Effekten av pukkellaksinvasjonen er mangfoldig og vanskelig å forutsi, da den kan skille seg drastisk fra det som skjer i artens naturlige utbredelsesområde. Vårt mål er at kunnskapen skal bidra til god forvaltning av de berørte områdene, sier Kathy Dunlop.

I begynnelsen av juli 2023 er allerede flere tusen pukkellaks tatt i feller i Finnmark, og det fanges store mengder langs kysten. Foto: Josefine Bergs, NIBIO

Mange spørsmål

I begynnelsen av juli 2023 er allerede flere tusen pukkellaks tatt i feller i Finnmark, og det fanges store mengder på kilenot langs kysten. Samtidig utprøves metoder for å forbedre kommersiell fangst av pukkellaks i sjøen, da kvaliteten som matfisk raskt forringes da pukkellaksen kommer i ferskvann og begynner kjønnsmodningen.

Det er helt klart at vi fortsatt vet alt for lite om hvilken økologisk påvirkning pukkellaksinvasjonen har på norske vassdrag, samt plantene og dyrene langs elvene.

Derfor arbeider forskerne ut fra disse spørsmålene:

  • Spiser pukkellaksyngel i elva og konkurrerer med stedegen laksefisk, med negativ konsekvens?
  • Eller omvendt, er pukkellaksyngel en matkilde for den samme innfødte fisken, med positiv konsekvens?
  • Hvilke parasitter bærer pukkellaksen, og utgjør disse en risiko for oppdrettslaks og vill atlantisk laks, sjøørret og røye?
  • Hva er effekten av økt tilgang på næringsstoffer og energi fra død pukkellaks på akvatiske og terrestriske økosystemer?
  • Hvordan vil organisk materiale og næringsstoffer som frigjøres fra død pukkellaks påvirke vannkvaliteten?

Ved å besvare disse spørsmålene håper forskerne i Framsenter-prosjektet å bidra til økt kunnskap om hvilke effekter en fremmed art kan ha på våre naturlige økosystemer. I et fremtidig varmere klimascenario vil vi sannsynligvis se at mange arter forandrer sitt utbredelsesområde nordover, og det kan tenkes at denne typen studier vil bli vanligere i årene som kommer.

-Forståelse for prosessene som skjer i naturen vil mest sannsynlig bli et viktig fremtidig verktøy i forvaltningen av forskjellige arter, og vi håper at studiene i C2C vil bidra til denne typen innsikt, sier Jenny Jensen, forsker på økosystemforståelse i Akvaplan-niva.

Av Helge Markusson, Framsenteret: Pukkellaksen gir unik mulighet for forskerne - Framsenteret