This page is only available in Norwegian

Aqua Nor 2023 - miljøpåvirkning fra havbruk og sameksisterende industrier

Prosjektet konkluderer med at det er mangelfull kunnskap om hvordan næringssalter og partikulært organiske materiale fra akvakultur og andre menneskelige aktiviteter påvirker sårbare arter, som f.eks. koraller (Foto: Erling Svensen).

Aqua Nor 2023 - miljøpåvirkning fra havbruk og sameksisterende industrier

Prosjektet konkluderer med at det er mangelfull kunnskap om hvordan næringssalter og partikulært organiske materiale fra akvakultur og andre menneskelige aktiviteter påvirker sårbare arter, som f.eks. koraller (Foto: Erling Svensen).

18 August 2023 news

Akvaplan-niva har, sammen med NIVA og Nofima, gjennomført FHF-prosjektet «Miljøpåvirkning havbruk og sameksisterende industrier- mulighetsrom for helhetlig regulering"- "MILJØREG"». Formålet med prosjektet var å kartlegge det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget relatert til miljøpåvirkning av havbruk, samt miljøpåvirkning fra andre næringer med aktiviteter i samme områder som havbruk. Videre har vi gjennomgått nåværende regulering av havbruk samt utforsket mulighetsrommet for en mer direkte og differensiert regulering av miljøpåvirkningen fra havbruk. Resultatene fra prosjektet presenteres på Aqua Nor 2023.

Gjennomgangen av tilgjengelig FoU-basert kunnskap viste at:

  • Det er ulik grad av tilgjengelig FoU-basert kunnskap for ulike typer påvirkning. Resultatet av dette er at det er noen miljøpåvirkninger som ikke er tilstrekkelig dekket i gjeldende miljøregelverk.
  • Det finnes en god del FoU-basert kunnskap om effekter av noen spesifikke påvirkninger, som organisk belastning på bløtbunn og avlusningsmidler.
  • Det eksisterer lite FoU-basert kunnskap om effekter av organisk belastning på hardbunn/blandingssubstrat, om enkelte antibegroingsmidler og om støy.
  • Det er lite tilgjengelig FoU-basert kunnskap om samlede effekter av ulike næringer. Dette begrenser potensialet for en økosystembasert forvaltning.
  • Det pågår for tiden noen få forskningsprogrammer som fokuserer på samlede miljøeffekter av ulike næringer i norske havområder, men både litteraturstudien og casestudien viste at det er et stort behov for mer kunnskap og forskning.
  • Kunnskap/data som samles inn av oppdrettsbedriftene kan utnyttes bedre.

Figur: Identifiserte stressorer fra fiskeoppdrett. Modifisert fra Miljødirektoratet.


Forvaltningens tilgang på og anvendelse av FoU-basert kunnskap:

  • Prosjektet har vist at kunnskapsgrunnlaget som anvendes i forvaltningen er omfattende. Det pekes allikevel på manglende kunnskap for mange områder og temaer, og det kommer til å være situasjonen også i framtiden. Forvaltningen må derfor ha gode metoder for å håndtere usikkerhet.
  • Prosjektet har identifisert flere typer påvirkning som i større grad bør inkluderes i forvaltningen: partikulært organisk avfall på hardbunn, rømt rensefisk, antibegroingsmidler (kobber), lus (mye dekket, men fortsatt ikke godt nok) og avlusningsmidler.
  • Det meste av kjent og tilgjengelig kunnskap tas i bruk av forvaltningen, men spesielt for avlusingsmidler og kobber finnes det eksisterende kunnskap som kan utnyttes bedre.


Figur: Prioriterte næringer/aktiviteter (landbasert og sjøbasert) i Norge og relaterte påvirkninger, utbredelse og omfang av aktiviteter, risikoer og konsekvenser. Skalaen avhenger av aktivitetens intensitet og omfang. En forbedret forståelse av risikoer og påvirkninger er avgjørende for bedre styring av våre aktiviteter. * Matforedling (meieri, kjøtt, bryggeri, fiskeraffinering), kjemisk industri (farmasøytisk, oljeraffineri,maling, metallurgisk industri) (Vedtatt fra Miljøverndepartementet (2019)).

Forvaltning:

  • Miljøforvaltning av akvakultur kan av noen ses på som en teknisk øvelse, men forvaltning er å veie ulike interesser mot hverandre, noe som innebærer at det er en verdibasert og sosial prosess. Det er derfor grenser for hvor mye miljøforvaltningen av akvakultur bør standardiseres og gjøres til en teknisk øvelse. Det bør være rom for skjønn og lokale tilpasninger.
  • For å være troverdig må forvaltningen formidle usikkerheten og synliggjøre de vurderinger som gjennomføres. At det i en del tilfeller er vanskelig å forstå hvilke vurderinger som faktisk er gjort svekker ikke bare troverdigheten til beslutningene, men reduserer også mulighetene for kvalitetssikring, læring og mer harmonisert praksis på tvers av forvaltningsorganer og geografiske områder.
  • Noen typer vurderinger sliter forvaltningen mer med enn andre, og de som utfører saksbehandling ønsker seg mer støtte og retningslinjer. Det gjelder særlig når vekst i akvakultur veies opp mot miljørisiko/miljøeffekter, og når «samlede virkninger» skal vurderes.
  • Gjennomgangen vår finner flere områder hvor det fortsatt er rom for forbedringer i samspillet mellom forvaltningsregimer og forvaltningsorganer knyttet til miljøforvaltning av akvakultur. Det gjelder sektorforvaltningen av akvakultur og den kommunale kystsoneplanlegging, særlig knyttet til miljøkvalitetskrav, og det gjelder i noe grad kystsoneforvaltningen og vannforvaltningen.
  • Egen regulering av nye oppdrettskonsepter, med mindre dokumenterte miljøpåvirkninger enn de tradisjonelle (innaskjærs notbaserte), kan legge til rette for mer vekst uten en økning i det totale miljømessige fotavtrykket.
  • Mer treffsikker regulering kan gi rom for vekst uten at miljøpåvirkningen nødvendigvis blir større.

Økosystembasert forvaltning:

  • GIS basert kumulativ konsekvensvurdering er et verktøy som basert på dagens kunnskapsgrunnlag og forskjellige indekser, kan anvendes for å kvantifiserer den relative påvirkningen på det marine miljø fra flere typer menneskelig aktivitet i romlig skala.
  • Ved hjelp av en casestudie undersøkte vi muligheten for å anvende dette verktøyet i en norsk sammenheng. Studien viste at det var utfordrende å finne gode grunnlagsdata og at rådata, som er nødvendige for å kunne gjennomføre grundige vurderinger, ofte ikke eksisterer eller er utilgjengelige. Dette begrenser muligheten til å gjennomføre denne typen kumulative konsekvensutredninger for områder langs norskekysten.

MILJØREG-prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF).

Les mer om prosjektet: https://www.fhf.no/prosjekter/...

Resultatene fra prosjektet presenteres av Trine Dale (NIVA) på forskningstorget på Aqua Nor 2023 på tirsdag 22. august kl 15.30.

63547 FHF 901738 Miljøpåvirkning havbruk (1).pdf
Read more

MiljøREG

2022 – 2023 (Norwegian)

  • Department Director
    Environments
    Management