21 August 2023 news

På grunn av utfordringene knyttet til lakselus så er oppdrettsnæringen og aktører som bistår i utviking av avlusningsmetoder stadig på utkikk etter nye fremgangsmåter for avlusning. Før nye metoder tas i bruk så er det imidlertid avgjørende å undersøke forhold knyttet til dyrevelferd og miljøeffekter. Nå har en gruppe forskere undersøkt miljørisiko tilknyttet bruk av legemidlet emamektin bensoat (EMB) i et flytende fôr. Resultatene fra studien presenteres på Aqua Nor 2023.

Bakgrunn

Lus utgjør den største enkeltutfordringen for oppdrettsnæringen i Norge og andre lakseproduserende land. Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) og skottelus (Caligus elongatus) påfører næringen store tap i form av høye behandlingskostnader, tapt produksjon, nedsatt fiskevelferd og økt dødelighet. I tillegg begrenser høye lusenivåer næringens muligheter til vekst gjennom Trafikklyssystemet. For å bekjempe lakselus anvendes både legemidler og ikke-medikamentelle metoder. Det er ulike utfordringer knyttet til fiskevelferd og miljøpåvirkning for de ulike behandlingsmetodene. Næringen veksler mellom de ulike tiltakene for å unngå at lakselusen utvikler resistens eller tilpasser seg ulike behandlingsmetoder. En ny idé som har kommet opp er å bruke fôr med positiv oppdrift til oral medikamentell avlusning av laksen. Konseptet med et slikt flytefôr er at fôret tildeles nede i merden og at laksen spiser fôr som stiger i vannsøylen. Dersom det observeres fôr på overflaten så er dette et sterkt signal om å begrense fôring slik at man unngår fôrspill. Det er også mulig å legge en tett kant øverst i merden slik at eventuell spillfôr kan samles opp og føres ned for ny fôring. Målet med prosjektet "Positiv oppdrift" har vært å undersøke om en tildelingsmetode med flytende fôr medførte redusert miljørisiko sammenlignet med tradisjonell tildelingsmetode via synkefôr.

Studiemetoder

Det ble benyttet en tverrfaglig tilnærming i prosjektet som inkluderte fagfeltene økotoksikologi, kjemi og oseanografi. Dette for å kunne sammenligne konsentrasjoner av EMB i det marine miljø ved to ulike former for fôrtildeling; via tradisjonelt synkefôr og eksperimentelt flytefôr. Prosjektet inkluderte tre hoveddeler:

Del 1: Litteraturgjennomgang av effektstudier for fôrtildelte legemidler mot lus.

Del 2: Oseanografisk modellering av emamektin bensoat (EMB) til vannsøyle og sediment (figur 1) for de to tildelingsmetodene.

Figur: Spredningsmodellering av EMB konsentrasjon 30 dager etter bruk av flytefôr. Blå linje viser område som overskrider 0,235 µg/kg og rød linje område som overskrider 0,0235 µg/kg. Innerste linje viser 100 meter avstand fra merd.

Del 3: Storskala feltforsøk med innhenting av miljøprøver fra vann og sediment (figur 2).

Innhenting av sedimentprøver ved grabbing (Foto: Carl Ballantine/Akvaplan-niva).

Resultater

Litteraturgjennomgangen over konsentrasjoner og effekter av fôrlegemidler i bruk i Norge er samlet i en åpen database og publisert her: 10.5281/zenodo.7740222. Denne databasen er en sammenstilling av miljødata og effekter fra de veterinærmedisinske preparatene EMB, imidakloprid, diflubenzuron og teflubenzuron på vannlevende organismer. Den første versjonen av databasen inkluderer 106 ulike studier utført mellom 1978 og 2020 og inkluderer økotoksinformasjon for 149 akvatiske arter.

EMB har lang nedbrytingstid i miljøet. Det var derfor ikke overraskende at forskerne fant EMB i miljøet etter avlusning både ved tradisjonelt bruk av EMB i synkefôr og ved eksperimentell tildeling via flytefôr. Konsentrasjonene var imidlertid lavere ved bruk av flytefôr. Forskergruppen så videre en god overenstemmelse mellom verdiene fra oseanografisk modellering og konsentrasjonene som ble målt i feltstudien. De målte konsentrasjonene fra felt viser fra 14 % til over 50 % reduksjon av EMB i sedimentene ved bruk av flytefôr.

Norske miljømyndigheter har ikke fastsatt noen grenseverdier for EMB. Det har imidlertid skotske myndigheter og vi finner at selv om flytefôr gir en reduksjon av miljørisiko sammenlignet med synkefôr, så er tiltaket alene ikke tilstrekkelig for å komme under grenseverdier for miljøpåvirkning rundt merd satt av SEPA (Skottlands miljømyndighet).