Norsk
This page is only available in Norwegian

Smittespredning i akvakultur -et planleggingsverktøy for ny sonestruktur

Blålus app. fra Akvaplan-niva: modellert drift av lakeselus for alle norske oppdrettsanlegg. Illustrasjon: Akvaplan-niva

Smittespredning i akvakultur -et planleggingsverktøy for ny sonestruktur

Blålus app. fra Akvaplan-niva: modellert drift av lakeselus for alle norske oppdrettsanlegg. Illustrasjon: Akvaplan-niva

17 November 2023 news

Spredning av sykdommer og parasitter gjennom sjøvann er en sentral utfordring i norsk lakseoppdrett. Næringen søker å redusere problemet basert på kunnskap om vannkontakt. Hydrodynamisk modellering er en vanlig metode for å vurdere slik vannkontakt. Ulike fagmiljøer anvender imidlertid ulike modeller og dette kan gi forskjellig svar på smittekontakten mellom oppdrettsanlegg. Dette er bakgrunnen for et FHF-prosjekt som skal utvikle et omforent modellverktøy som skal kobles med kunnskap om hvordan virus, bakterier og parasitter overlever og spres i sjøvann.

Vannsirkulasjon – positivt og utfordrende for oppdrett

Norges havbruksfortrinn er tilgang på sjøvann med god sirkulasjon. Vannsirkulasjon bidrar imidlertid også til spredning av smittestoffer og risiko for fiskesykdom. Dette er selvsagt utfordrende for dyrevelferden til oppdrettsfisken. Det er også et økonomisk problem for næringen. Det anvendes ofte hydrodynamiske modeller for å forstå sirkulasjonen i vannmassene, og beregne smitterisiko mellom oppdrettslokaliteter.

- Vannsirkulasjonen bidrar dermed til spredning av smittestoffer og påfølgende risiko for fiskesykdom. Dette er utfordrende både for dyrevelferden til oppdrettsfisken i tillegg til at det er et økonomisk problem for næringen, sier Ingrid Askeland Johnsen som leder det nystartede prosjektet OptiLok.

Modell for smitterisiko

I Norge har vi flere flere hydrodynamiske modeller som er utviklet av ulike FoU-miljøer. - Ved Akvaplan-niva har vi tilpasset modellen FVCOM til Norskekysten, uttaler Magnus Drivdal som er leder for oseanografene ved Akvaplan-niva. Han fortsetter med at det mangler en enhetlig og omforent modell for smitterisiko for havbruksnæringen og at dette er bakgrunnen for OptiLok. Formålet med prosjektet er ambisiøst uttaler oseanograf Achim Randelhoff som koordinerer Akvaplan-niva's deltakelse i OptiLok. Vi skal nemlig samle all tilgjengelig kunnskap om smittestoff og vannstrømmer for å beregne vannkontakt og smitterisiko mellom oppdrettslokaliteter.

Og gevinsten?

Gevinsten av prosjektet skal altså bli en bedre sykdomsbekjempelse hvor man har vurdert smitterisiko mellom alle eksisterende og nye oppdrettslokaliteter langs kysten. Dette muliggjør en effektiv koordinering mellom anleggene, basert på optimal brakkleggings-struktur og tydelig branngate til neste område. Det vil som resultat bli enklere å finne balansen mellom en jevn og lønnsom oppdrettsproduksjon og kontroll på smittestoff og sykdomsrisiko.

- Basert på denne gjennomgangen skal vi gi en anbefaling for en mer hensiktsmessig plassering av oppdrettsanlegg langs kysten med bedre biosikkerhet og også en større forutsigbarhet for oppdrettsnæring, forvaltning og forbrukeren, avslutter prosjektleder Johnsen ved Havforskningsinstituttet.

Animasjon av innholdet i prosjektet

Fakta om prosjektet:

Prosjektet OptiLok ledes av Havforskningsinstituttet og partnere er Akvaplan-niva, SINTEF, Veterinærinstituttet, Norsk Regnesentral og Meteorologisk Institutt.

Prosjektside: https://www.hi.no/hi/forskning/prosjekter/optilok

Prosjektet er finansiert av FHF: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901797

OptiLok - et smittedynamisk planleggingsverktøy for ny sonestruktur