24 April 2024 nyhet
I dag besøkte H.K.H. Kronprins Haakon Framsenteret i Tromsø. Kronprinsen prioriterer ofte deltakelse på arrangement og arenaer hvor han kan lære mer om klimautfordringer, økte havtemperaturer og havis som smelter. Han er ambassadør for FN's utviklingsprogram og blant FN's bærekraftsmål så følger han spesielt med på nummer 1 og 14. Nummer 1 omhandler utrydding av fattigdom, nr. 14 Livet i havet – om å bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Og det var nettopp livet i havet – fra fjordene langs Norskekysten til Polhavet i nord og Antarktis i sør - som stod på programmet da Kronprinsen møtte forskere på et Framsenteret-seminar i dag. Fra Akvaplan-niva deltok direktør for vår miljøavdeling Anita Evenset samt seksjonsleder for feltinfrastruktur og logistikk, Morten Thorstensen. Tema for deres innlegg var miljøovervåking av fjord- og havområder ved hjelp av autonome og fjernstyrte farkoster utstyrt med avanserte sensorer.
Morten Thorstensen og Anita Evenset fra Akvaplan-niva presenterer for Kronprins Haakon og hans følge (Foto: Elin Vinje Jenssen/Norsk Polarinstitutt).
Overvåking av hvordan menneskelige aktiviteter påvirker økosystemene i fjord- og havområder krever et stort tilfang av data om både fysisk miljø og biologiske ressurser. I dag er tilgang på gode data en stor utfordring når forskere skal vurdere samlet belastning på det marine miljø. Tradisjonelle datainnsamlingsmetoder innebærer at man drar ut med små båter eller større forskningsfartøy og tar prøver i sjø. Bruk av båter er imidlertid ressurskrevende, det kan være logistisk komplisert med lang planleggingshorisont, fysisk krevende for feltpersonell og det kan innebære et stort forbruk av drivstoff og utslipp av klimagasser. Man ender derfor vanligvis opp med relativt lite data fra noen få utvalgte geografiske områder.
Dette er bakgrunnen for at flere forsknings- og miljøovervåkingsmiljøer nå tar i bruk autonome eller fjernstyrte farkoster. Disse farkostene er ofte utviklet for å kartlegge infrastruktur eller fysiske forhold i sjø, som havstrøm, temperatur og saltholdighet. I den senere tid har imidlertid flere slike farkoster blitt utstyrt med ulike typer sensorer og instrumenter som gjør at de også kan kartlegge ulike biologiske ressurser. Farkostene slipper ikke ut CO2 under drift og de kan være ute i sjø i uker – måneder av gangen og dermed dekke store geografiske områder. Dette gjør at det kan samle inn store mengder data med høy dekningsgrad.
Illustrasjon fra bruk av moderne miljøovervåkingsteknologi i GLIDER II prosjektet (Illustrasjon: Frida Cnossen/Akvaplan-niva).
Kronprinsen fikk blant annet høre om hvordan vi på Akvaplan-niva benytter en seilbøye til å kartlegge dyreplankton og fisk fra havoverflaten og nedover i vannsøylen. Han kan også ta med seg hjem kunnskap om en optisk sensor som vi nå tester ut for å kunne identifisere svermer av raudåte og oppblomstring av lakselus i fjordene. Evenset og Thorstensen fikk også formidlet at det i moderne miljøovervåking også hører med en dimensjon av maskinlæring for mer effektivt å kunne analysere de store datamengdene som muliggjøres av ny teknologi.
Kronprins Haakon i engasjert diskusjon med Evenset og Mortensen og flere av de andre deltakerne på seminaret (Foto: Elin Vinje Jenssen/Norsk Polarinstitutt).
