13 August 2024 nyhet

Av Lars-Henrik Larsen. Akvaplan-niva, Tromsø

Havis som smelter og politisk uro langs viktige globale seilingsruter kan føre til økt skipstrafikk ved Svalbard

I 2020 fylte Svalbardtraktaten 100 år. Jeg skrev i en kronikk i Fiskeribladet 13. mars 2020 om behovet for næringsutvikling og noen av perspektivene som ligger i transpolare skipsruter mellom Europa og Asia og muligheter knyttet til eksport av f.eks. fersk fisk eller fiskeprodukter fremstillet på Svalbard. Den seneste tidens politiske uro langs viktige globale seilingsruter kan bidrar til økt skipstrafikk ved Svalbard.

Det skjer store endringer i havområdene rundt Svalbard. Og mens klimaforandringene medfører endringer som kan registreres i ett tiårs perspektiv, kan politiske hendelser og scenarier i andre deler av verden medføre markante endringer i et betydelig raskere tempo.

Til tross for at det kan være vanskelig å se sammenhengen mellom f.eks. konflikten i Midtøsten og behovet for navigasjonshjelpemidler i farvannet rundt Svalbard, så er det tett sammenheng. Med økt risiko ved seiling igjennom Rødehavet på tur til og fra Suezkanalen, er den internasjonale handelsflåten på leting etter alternativ ruter mellom Asia og Europa. De korteste alternativene går faktisk via Polhavet. Klimaendringene er godt på vei til å åpne en større del av Polhavet for skipstrafikk i stadig lengre perioder av året. Den absolutt korteste ruten er en nærmest rett linje mellom Beringstredet som ligger mellom Alaska og Sibir og Rotterdam. Denne ruten går tett forbi vestkysten av Svalbard. Videre er denne Polarruten fra Yokohama til Rotterdam (11 600 km) ca. 55% kortere enn turen rundt Kapp Det Gode håp i Sør Afrika (26 900 km).

Isen i Polhavet har sin minste utbredelse i september, slik at høsten er den mest attraktive årstiden for skipstrafikk i og igjennom Polhavet. Både de østlige deler av Polhavet, Nordøstpassasjen, og rutene gjennom Canadisk farvann (Nordvestpassasjen) får hvert år mindre og mindre isdekke. For begge områder gjelder at dagslyset er ulikt fordelt over året, med både midnattssol og mørketid.

Innocent passage (uskyldig gjennomfart) er et begrep i FNs havrettskonvensjon, som sikrer sivile skip å passere fredelig og uhindret igjennom territorialfarvannet til en kyststat. Dermed kan store containerskip, tankskip og andre handelsskip fritt, lovlig og uhindret passere tett inn på Svalbard, både i dagslys og i mørketida. Russland forvalter og kontrollerer nesten hele Nordøstpassasjen. I lys av det politiske klimaet, kan vi forutse en økende andel handelsskip med russisk og evt. også kinesisk flagg i transitt via Nordøstpassasjen. Og med mindre havis vil denne ruten også gjennom farvannet rundt Svalbard.

De største containerskipene er flere hundre meter lange og kan transportere mer enn tjue tusen 40 fots containere. Disse er lastet med alt mulig fra kjøleskap til kjemikalier, motorsykkeldeler, fjernsyn, legemidler og matvarer. Lasten kan inneholde stoffer som kan være farlige for mennesker, dyr, og naturen for øvrig. Dette gir et komplekst og uoversiktlig behov for opprydding etter et forlis med tap av containere.

Den 22. desember 2023 mistet et stort containerskip 46 containere ut for kysten av Jylland i Danmark. Uhellet skjedde i storm i et område av Nordsjøen med vanndyp grunnere enn 50 meter, dagslys deler av døgnet hele året og kort vei til havner og infrastruktur. I tillegg til opprydding på stranden av de fem containere som drev i land og ble knust, ble det foretatt søk etter tapte containere fra skip i åpent hav. Søk og opprydding til sjøs ble ifølge Danmarks Radio avsluttet ved utgangen av juni 2024, etter funn og berging av rester og deler av last fra 21 containere. Knapt halvparten av de tapte kontainere er dermed ikke gjort rede for.

Smeltende havis gjør nye arktiske sjøruter både tilgjengelige og attraktive. Dette medfører behov for å oppdatere både sjøkart, fyrlykter og elektroniske navigasjonshjelpemidler langs de nye rutene. Samtidig medfører politisk uro langs andre skipsruter til at flere skip vil benytte de nye rutene. Derfor blir det et økende behov for robuste beredskapsløsninger som kan håndtere et bredt spekter av utslipp ved ulykker med et containerskip i farvannene rundt Svalbard.

Artikkelen har vært publisert i Fiskeribladet: https://www.fiskeribladet.no/k...