2 January 2026 news

Det er for tiden stor bekymring for nedgangen i villaksbestandene og det er i denne sammenheng viktig med kunnskap om alle aspekter ved laksens liv, fra våre elver og ut til storhavet. I kjølvannet av debatten om effekten av lakselus fra oppdrett på villaks så har forskere i Altafjordsystemet over tid undersøkt om smoltens vandringsrute og tidspunkt for utvandring er overlappende med sjøområder hvor det pågår lakseoppdrett og perioder med høy tetthet av lakselus.

Av Per-Arne Emaus, Jenny Jensen og Trude Borch// Akvaplan-niva

En sårbar ungdom

Laksen gyter som kjent i våre norske vassdrag, og etter en periode på 2-5 år vandrer den ut i havet for å finne mat. Smoltfasen, overgangen fra ferskvann til saltvann, er en sårbar periode for laksen, der den lille fisken må tilpasse seg et helt nytt miljø og mange nye trusler. På ferden fra elv til hav møter smolten utfordringer som predasjon fra andre dyr, hindringer i kraftverksregulerte vassdrag og oppdrettstette kystområder med mye lakselus. Ved at klimaendringene har effekt på blant annet vannføring, havstrømmer, vanntemperatur og også fiskers fysiologi, så påvirker også klimaet laksen.

Hvorfor forske på smoltens vandringsmønster?

Det er viktig for overlevelsen av ville laksestammer at dødeligheten hos smolten som vandrer ut i havet er så lav som mulig og det er derfor mange grunner til at forskere studerer vandringsmønstret til smolten. Slik kunnskap tas blant annet i bruk når forvaltningen skal ta beslutninger om tiltak som vannslipp fra kraftverk, fiskereguleringer, hvor man skal plassere oppdrettsanlegg samt beslutninger om vern av viktige elve- og kystområder. Resultater fra sporing av smolt brukes også direkte i arbeide med å restaurere elver, fjerne vandringshindre, i utvikling av laksetrapper og annen miljødesign i regulerte vassdrag. Oppsummert så er kunnskap om smoltens vandringsmønster avgjørende for å forstå nedgangen i laksebestander og hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere nedgangen.

Fra Repparfjordelva og ut i havet

Lakseklyngen SA, som samler ulike aktører i Vest-Finnmark, stod i 2024 og 2025 bak forsøk i Repparfjordelva der 550 laksesmolt ble fanget, merket, og satt tilbake i elva. Deretter ble vandringstidspunkt- og vandringsrute i kystnære områder kartlagt ved at «loggere», som registrerer signalene fra de merkede fiskene, ble plassert på tvers av fjorder og sund for å dekke alle alternative vandringsruter. Loggerne ble samlet inn årlig på høsten for nedlasting og analyse av data. Resultatet fra forskningen viser at 88 % av smolten vandret ut av Repparfjorden via den østligste ruten i Samelsundet i 2024, og 87 % i 2025. Dette er den korteste ruten ut mot åpent hav.

Jenny Jensen fra Akvaplan-niva merker smolt i Repparfjordelva sommeren 2024 (Foto: Eva Synvis/Akvaplan-niva)

Tidligere studier i Altafjorden

Det generelle vandringsmønsteret beskrevet for laksesmolt fra Repparfjordelva, dvs. rask og direkte vandringsrute fra indre fjordområder til mer åpent hav, sammenfaller i stor grad med funn fra tidligere studier i Altafjorden. Dette er også likt til funn fra studier i området rundt Neiden og Kirkenes i Øst-Finnmark. I alle de nevnte studiene har smolten 2-3 vandringsruter som de kan velge mellom når de kommer ut av de indre fjordområdene, og majoriteten velger den mest direkte ruten mot åpent hav. Det er ikke kjent at det er gjort flere detaljerte vandringsstudier i landets to nordligste fylker. Det er imidlertid pågående forskningsaktivitet på denne tematikken i Troms i regi Havforskningsinstituttet og Nordavind Utvikling (https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/mai/i-helene-pa-smolten). Denne forskningen vil forhåpentligvis bidra med ny og viktig kunnskap om vandringsmønster i mindre vassdrag.

Likt og forskjellig mellom Altafjorden og Repparfjorden

En forskjell mellom tidligere vandringsstudier i Altafjorden og studiet som nå er gjennomført i Repparfjorden, er at smolten fra Altafjorden holdt en lavere vandringshastighet i indre enn i ytre del av fjorden, mens smolten fra Repparfjordelva sakket ned tempoet lengre ut i fjordsystemet. Hastigheten var også generelt noe lavere i Repparfjorden enn i Altafjorden. Imidlertid holdt smolten som vandret ut via Sammelsundet gjennomsnittshastigheter på over 1,4 kroppslengder per sekund, hvilket er samsvarende med tidligere studier. Forskningen som har vært gjennomført har bidratt med robust og verdifull kunnskap til norske forvaltningsorganer.

Mer detaljert om resultatene fra Repparfjorden er å finne i en sluttrapport fra prosjektet. I tillegg har Lakseklyngen produsert en film som på en fin måte oppsummerer prosjektet.

Lenke til filmen: Sporingsprosjektet i Repparfjorden - en film fra Lakseklyngen | Akvaplan-niva

Denne artikkelen har også vært publisert i Fiskeribladet: Om å følge i halen på smolten | Fiskeribladet