24 March 2026 news
Torskeoppdrett står overfor en kritisk utfordring: gyting i merd, som truer både miljøet og produksjonen. Å skille hann- og hunnfisk i separate merder kan være en løsning, men hvordan gjøre det effektivt og pålitelig? Nå gir et banebrytende pilotprosjekt håp om å lykkes med kjønnssortering av oppdrettstorsk.
Nå har Akvaplan-niva, i samarbeid med Aqua Kompetanse, KIME Akva og Greenfox Marine, gjennomført et pilotprosjekt som gir håp om å lykkes med kjønnssortering av oppdrettstorsk.
- Dette kan bli løsningen på en av næringens største utfordringer. Tidlig kjønnsmodning og gyting i merd er negativt for både vill torskefisk, fiskevelferd hos oppdrettstorsken og produksjonslønnsomhet uttaler prosjektleder ved Akvaplan-niva Lauris Boissonnot.
Kan oppdrettstorsken kjønnsidentifiseres før utsett?
Pilotprosjektet, som ble gjennomført ved settefiskanlegget Rubbestad, undersøkte når torsken er stor nok til at den kan kjønnsidentifiseres. I perioden september 2025 til februar 2026 fulgte forskerne torsk fra de to fiskegruppene som representerer Norges to viktigste torskelinjer, torsk fra avlsprogrammene til Nofima og Havlandet. Resultatene viser at torskens gonader er tilstrekkelig utviklet for visuell kjønnsidentifisering med 90 % sikkerhet når fisken er 200 gram. Visuell vurdering ved bruk av ultralyd, kunne skille mellom hunnfisk og “ikke-hunnfisk” ved 200 gram. Forskerne anbefaler at man, for best mulig bildekvalitet, bør unngå å fôre fisken i to døgn før gjennomføring undersøkelsen.
Prøveuttak på anlegget Rubbestad, gjennomført av fiskehelsebiolog Elise Rønningen (Foto: Akvaplan-niva)
Morfologiske forskjeller krever tilpasset teknologi
Forskerne oppdaget betydelige morfologiske forskjeller i rognsekkenes form mellom de to fiskegruppene. Hos Nofima-gruppen var rognsekkene runde og kompakte, mens de hos Havlandetgruppen var slanke, avlange og minnet om udifferensierte gonader. Årsakene til denne variasjonen er ikke avdekket, men det kan være flere genetiske og miljømessige faktorer som kan forklare dette. Gonademorfologien, dvs. formen på gonadene, var imidlertid homogen innenfor hver fiskegruppe. Dette gir indikasjoner på at faktorer påvirker gonademorfologi på gruppenivå. For bedre forståelse av omfanget av og årsakene til forskjellene i gonademorfologi, er det nødvendig med ytterligere studier av flere fiskegrupper fra begge stammene. Dersom forskerne også finner disse forskjellene i andre fiskegrupper, så kan dette bety at teknologien må tilpasses for hver enkelt fiskegruppe. Videre oppfølging fra teamet vil avklare om dette er et generelt trekk eller ikke.
Teknologien for å kjønnssortere fisk med ultralyd i kombinasjon med KI, som er utviklet av Greenfox Marine, er opprinnelig laget for å sortere oppdrettslaks. Laks og torsk har ulike kroppsfasong og gonadeplassering og derfor er utstyret for datainnsamling til trening av KI-modellene, ikke tilpasset torsken. Nå jobber teknologileverandørene i tett samarbeid med forskere og oppdrettere for å optimalisere utstyr og metoder. Målet er å sikre robuste datagrunnlag for å kunne sette i gang kommersiell kjønnssortering innen 2027.
Fra pilot via forskning til praksis
Det gjennomførte pilotprosjektet, som ble finansiert av Forregion Troms, har etablert et vitenskapelig grunnlag for videre utvikling av automatisert kjønnssortering av oppdrettstorsk. Et konsortium bestående av oppdrettere, FoU-miljøer og teknologileverandører jobber nå med å etablere et FoU-prosjekt for å sikre pålitelig kjønnsssortering av småtorsk samt studere effekten av kjønnssortering på gyting, velferd og prestasjon. Dersom man lykkes i et slikt prosjekt så er man enda ett skritt nærmere å lykkes med torskeoppdrett.
