Fagutredning for virkninger av havvind på naturmangfold i de frie vannmasser: Vestavind B, Vestavind F, Sørvest F

Abstract

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra NVE og utgjør et faglig grunnlag for strategisk konsekvensutredning av 20 områder på norsk sokkel identifisert for mulig etablering av havvind. Utredningen sammenstiller kunnskapsgrunnlag om virkninger av etablering av havvind på naturmangfold i de frie vannmassene generelt, og vurderer virkninger for hvert enkelt av de tre områdene Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F. I denne rapporten utredes virkninger fra havvind på sjøpattedyr, plankton og fisk, og følgende påvirkninger har blitt identifisert som de som har størst innvirkning på naturmangfold i de frie vannmasser: - Oseanografiske endringer - Elektromagnetisme - Undervannsstøy - Lysforurensning - Fysisk påvirkning fra fundamenter De fysiske havvindanlegg vil påvirke sirkulasjon og lagdeling av vannmassen, noe som igjen kan påvirke produktiviteten til planteplankton, samt fordeling og utbredelse av dyreplankton, fiskeegg og larver. Slike endringene kan ha ringvirkninger på fiskebestander og hele det marine økosystemet. Elektromagnetiske felt fra strømkabler, undervannsstøy og lys kan gi både fysiologiske og adferdsmessige endringer hos fisk og pattedyr. Av disse er effekter av støy mest studert, og vurderes til å være en viktig påvirkningsfaktor fra havvind på sjøpattedyr og fisk. Etablering av havvind i åpne havområder introduserer harde strukturer som kan fungere som kunstige rev ved at de koloniseres av fastsittende organismer. Dette kan for eksempel føre til manetoppblomstringer, og strukturene kan fungere som skjul for fisk og mobile bunndyr, og tiltrekke seg fisk og sjøpattedyr. Vurdering av konsekvens for hver gruppe (sjøpattedyr, plankton og fisk) er gjort for fire faser (planlegging, utbygging, drift, avvikling) av havvind, der det fokuseres på direkte effekter av den/de påvirkningsfaktorene som forventes å medføre størst virkning. Utredningsområdet Vestavind B ligger i Nordsjøen, ut for Vestland, og er vurdert egnet for flytende havvind. Utbygging av havvind i dette området vurderes å medføre noe negativ konsekvens for flere grupper av sjøpattedyr, plankton og fisk, og middels negativ konsekvens for noen bestander av torskefisk med gyteområde som overlapper med området (blålange, sei og øyepål). I de fleste tilfeller er denne vurderingen relatert til at Vestavind B overlapper med viktige funksjonsområder for flere arter, f.eks. beiteområde for bardehvaler, spermhval og spekkhogger, migrasjonsområde for flere hvalarter, og gyteområde for en rekke torskefisk (blålange, øyepål, sei, brosme og lange). Mangel på kunnskap om både utbredelse av arter og funksjonsområder og om effekter fra flytende havvind, medfører middels til høy usikkerhet i vurderingene for de fleste grupper. Vestavind F ligger i Nordsjøen, ut for Rogaland fylke, og er egnet for flytende havvindteknologi. Vestavind F er identifisert som et mulig tilleggsareal til Utsira Nord, som allerede er åpnet for etablering av havvind. I nullalternativet for Vestavind F inngår utbygging av 1,5 GW, som fremgår av åpningsvedtaket for Utsira Nord. Denne utredningen vurderer konsekvenser av 1) økt kapasitet i allerede åpnede prosjektområder, og 2) nye havvindanlegg i tilleggsareal utenom Utsira Nord. Konsekvensen av økt kapasitet innenfor prosjektområdene i Vestavind F (alternativ 1) er vurdert til å være ubetydelig i alle faser, unntatt utbyggings- og avviklingsfasen der støy kan ha noe negativ konsekvens for sjøpattedyr. Utbygging av ytterligere flytende havvindanlegg i tilleggsareal (alternativ 2) vurderes i tillegg å medføre noe negativ konsekvens i flere faser for fisk og for sjøpattedyr i planleggingsfasen. Det forventes også noe negativ konsekvens for planteplankton og pelagiske krepsdyr grunnet forventede større endringer i oseanografiske forhold når et større geografisk område blir bygget ut. Det knyttes middels til høy usikkerhet til vurderingene for de fleste ressursene, grunnet utilstrekkelig kunnskap om både utbredelse av arter, funksjonsområder og om effekter fra flytende havvind. Sørvest F er plassert i midtre deler av Nordsjøen, og grenser mot sørøst til dansk sokkel. Området vurderes aktuelt for bunnfast havvindteknologi. Sørvest F er identifisert som et mulig tilleggsareal til Sørlige Nordsjø II, som allerede er åpnet for etablering av havvind. I nullalternativet for Sørvest F inngår utbygging av 3 GW som Sørlige Nordsjø II allerede er åpnet for. I denne utredningen vurderes konsekvenser av kapasitetsutvidelse utover dette for to ulike alternativer: 1) Kapasitetsutvidelse ved nye havvindanlegg innenfor ikke tildelt område i Sørlige Nordsjø II, innenfor grensene til Sørvest F, og 2) Nye havvindanlegg i tilleggsareal nord for det åpnede området Sørlige Nordsjø II. Disse to alternativene vurderes i de fleste tilfeller ha lik grad av konsekvens for pelagisk naturmangfold. Utbygging av ytterligere bunnfaste havvindanlegg i Sørvest F vurderes å medføre middels negativ konsekvens for tobis, som lever deler av livssyklusen sin nedgravd i bunnsedimentet, og forventes å bli påvirket av aktiviteter, særlig i utbyggings-, drifts- og avviklingsfasen. Detaljert kartlegging av bunnsubstrat anbefales før utbygging, for å unngå tobisområder. Middels negativ konsekvens vurderes også for torskefisk i den sørlige delen av Sørvest F, der spesielt aktiviteter i utbyggingsfasen vil kunne påvirke gyteområdene for brosme og lange. Konsekvensen for disse gruppene i andre faser, og for andre grupper av sjøpattedyr, plankton og fisk, vurderes til noe negativ. De fleste vurderingene i foreliggende utredning er forbundet med middels til stor usikkerhet på grunn av utilstrekkelig kunnskap om arters utbredelse og sesongvariasjon, direkte og indirekte effekter av ulike påvirkningsfaktorer fra havvind, særlig på populasjonsnivå, og den samlede effekten fra alle faser og påvirkninger. Bedre kartlegging vil kunne minske usikkerheten for de fleste områder og ressurser. Negative konsekvenser kan reduseres ved å plassere havvindanlegg utenfor viktige funksjonsområder, f.eks. gyte- og vandringsområder. Kortvarige aktiviteter, som seismikk og pæling, kan gjennomføres i de minst sårbare periodene for de marine ressursene, det vil si utenom perioder for f.eks. gyting og migrasjon. Basert på tilgjengelig informasjon om gytetidspunkt er de minst sårbare periodene for fisk fra august – desember i Vestavind B, september – mars i Vestavind F, og juli – november i Sørvest F. Ulike tekniske løsninger og utforming av havvindanlegget vil medføre ulik grad av påvirkning. For kortvarige støyende aktiviteter, f.eks. pæling, kan avbøtende tiltak, som skremmeinnretninger eller "soft start"/"ramp up", brukes for å advare sjøpattedyr og fisk og få de til å forlate området. For bedre kunnskap om effekter fra havvind anbefales en kombinasjon av eksperimentelle studier og feltstudier, f.eks. for å sammenligne forhold før, under og etter utbygging av havvind.