Fagutredning for virkninger av havvind på naturmangfold i de frie vannmasser: 17 øvrige områder: Nordvest & Nordavind

Abstract

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag av NVE og utgjør et faglig grunnlag for strategisk konsekvensutredning av 20 områder på norsk sokkel identifisert for mulig etablering av havvind. Utredningen er en oppfølging til tidligere leveranse som sammenstiller kunnskapsgrunnlag om virkninger av havvind på naturmangfold i de frie vannmasser generelt, og vurderer virkningene for hvert av de tre områdene Vestavind B, Vestavind F og Sørvest F. I denne rapporten utredes virkninger fra havvind på marine pattedyr, fisk og plankton på de vestlige utredningsområdene Nordvest A-C og Nordavind A-D. Vurdering av konsekvens for hver gruppe (sjøpattedyr, plankton og fisk) er gjort for fire faser (planlegging, utbygging, drift og avvikling) av havvind, der det fokuseres på direkte effekter av den/de påvirkningsfaktorene som forventes å medføre størst virkning. Utredningsområdene Nordvest A-C ligger i Norskehavet og Nordavind A-D i Barentshavet. Dybden i områdene varierer mellom 160 og 430 meter, og er derfor egnet for flytende havvindteknologi. Utbygging av havvind i Nordvest A-C og Nordavind A-D vurderes å medføre noe negativ konsekvens for flere grupper av sjøpattedyr, plankton og fisk. I de fleste av disse områdene er det ikke overlapp med registrerte gyteområder for arter som er inkludert i utredningen, men i sørlig del av Nordvest C er det registrert gyteområde for vanlig uer, som er vurdert som truet (EN) på den norske rødlista. Konsekvensen av etablering av havvind i dette delområdet (FB2) vurderes til middels negativ konsekvens i planlegging-, utbygging-, og avviklingsfasen. I sørlig del av Nordvest C er det også gyteområde for nordøstarktisk sei, og her forventes utbyggingsfasen og avviklingsfasen å medføre middels negativ konsekvens for torskefisk. Utredningsområdene Nordavind overlapper med SVO områdene Kystsonen Finnmark (BH4) og Senja-Tromsøflaket (BH5), og ligger i områder med høy planktonproduktivitet. Områdene er viktige transportveier for plankton, fiskeegg og -larver østover og nordover mot Barentshavet. Både lodde og nordøstarktisk torsk foretar gytevandring gjennom områdene mot kysten. Konsekvensen av etablering av havvind i disse områdene er derfor Akvaplan-niva 2024 65415.04 vurdert til middels negativ for planteplankton, pelagiske krepsdyr, pelagisk fisk, bunnfisk og torskefisk. De fleste vurderingene i foreliggende utredning er forbundet med middels til stor usikkerhet på grunn av utilstrekkelig kunnskap om arters utbredelse og sesongvariasjon, direkte og indirekte effekter av ulike påvirkningsfaktorer fra havvind, særlig på populasjonsnivå, og den samlede effekten fra alle faser og påvirkninger. Bedre kartlegging vil kunne minske usikkerheten for de fleste områder og ressurser. Negative konsekvenser kan reduseres ved å plassere havvindanlegg utenfor viktige funksjonsområder, f.eks. gyte- og vandringsområder. Kortvarige aktiviteter, som seismikk og boring, kan gjennomføres i de minst sårbare periodene for de marine ressursene, det vil si utenom perioder for f.eks. gyting og migrasjon. Basert på tilgjengelig informasjon om gytetidspunkt og egg- og larvedrift er de minst sårbare periodene for fisk fra juni – desember i Nordvest C og fra mai – desember i Nordavind A-D. Ulike tekniske løsninger og utforming av havvindanlegget vil medføre ulik grad av påvirkning. For kortvarige støyende aktiviteter, f.eks. boring eller seismikk, kan avbøtende tiltak, som skremmeinnretninger eller "soft start"/"ramp up", brukes for å advare sjøpattedyr og fisk og få de til å forlate området. For bedre kunnskap om effekter fra havvind anbefales en kombinasjon av eksperimentelle studier og feltstudier, f.eks. for å sammenligne forhold før, under og etter utbygging av havvind.