18. august 2023 nyhet

Forskere har gjennomført en studie som konkluderer med at flytende havvindturbiner kan bidra til aggregering av pelagisk fisk i perioder av året.

Det pågår for tiden en hektisk aktivitet i Europa for å produsere mer fornybar energi. Målsettingen med dette er todelt, redusere klimagassutslipp og sikre energiforsyning i tider med politisk ustabilitet. Norge har forpliktet seg både til utslippskutt og økte bidrag av fornybar energi til det europeiske energimarkedet. Norske myndigheter har som et resultat av dette signalisert at utbygging av havvind har høy prioritet.

Med et økende fokus på havvind følger også en diskusjon om effekter av slike installasjoner på marine ressurser som fisk og sjøfugl. Her, som for andre havsatsinger, er det viktig at Norge opererer etter internasjonale forpliktelser om å ivareta biologisk mangfold og en sunn havforvaltning. En av Norges internasjonale forpliktelser er å rapportere miljøtilstand i henhold til EUs havstrategidirektiv. Her må det rapporteres på miljøstatus på havbunnen og i vannmassene, samt om ulike typer påvirkning som for eksempel undervanns-støy, mikroplast og elektromagnetiske felt. Rapporteringskravet innebærer også at energiselskap må etablere miljøovervåkingssystem før oppstart av en aktivitet og under operasjon. Dette er bakgrunnen for et pilotprosjekt for å teste om autonome farkoster og fjernovervåking kunne fungere for å studere miljøeffekter av Equinor's flytende havvindpark utenfor kysten av Skottland, "Hywind Scotland".

Tradisjonelt så har havvindanlegg bestått av vindturbiner som er plassert på havbunnen i grunne kystnære områder. Forskning på miljøeffekter fra havvind har derfor hovedsakelig fokusert på slike turbiner. Denne forskningen har konkludert med at havvindparker kan fungere som skjulesteder og oppvekstområder for fisk, som et slags kunstig rev. I tillegg er det vist at dyr og alger som vokser på installasjonene kan utgjøre starten på en fullstendig marin næringskjede hvor noen arter representerer føde for andre arter. Forskerne har også vist at faste installasjoner på havbunnen kan virke inn på vannsirkulasjon og resultere i endringer i vannstrømmer slik at næringsrikt dypvann ledes oppover i vannsøylen, såkalt "upwelling". Denne prosessen bidrar til at næringsstoffer kommer opp til havoverflaten og blir tilgjengelig næring for alger. En slik "boost" lavt i næringskjeden kan igjen få en positiv effekt på blant annet fisk i form av økt tilgang på føde.

Med de senere årenes teknologiutvikling så finnes det nå ikke bare vindturbiner fastmontert på havbunnen, men også flytende turbiner som kan oppankres i dypere havområder, offshore. Equinor sin havvindpark utenfor Peterhead på nordøst kysten av Skottland, er verdens første flytende vindpark. "Hywind Scotland" dekker et areal på fire kvadratkilometer og består av fem flytende turbiner som hver er festet til sjøbunnen med tre kjettinger med forankringer på 100-120m dybde. I pilotprosjektet som ble gjennomført på "Hywind Scotland" ønsket forskerne å undersøke om også flytende havvindturbiner bidrar til samling eller aggregering av marine arter.

Sommeren 2021 fikk et forskerteam fra Akvaplan-niva i Tromsø bistand fra Redningsselskapet til å sette ut en liten autonom seilbåt (seilbøye) utenfor kysten av Bergen. Denne ble så manøvrert, fra en PC på et kontor i Tromsø, til Skottland og vindparken "Hywind Scotland". Overfarten tok to uker og bidro til null klimagassutslipp da seilbøyen henter energi fra solen og drives fram av vind. På denne operasjonen var den lille farkosten utstyrt med et vitenskapelig ekkolodd og en rekke oseanografiske sensorer. Seilbøyen ble pilotert rundt installasjonene i fire uker, før den ble manøvrert tilbake til Norge. I løpet av disse ukene ble det samlet inn store mengder data om forekomst av fisk og dyreplankton imellom og rundt turbinene.

Seilbøyen settes ut (Foto: Akvaplan-niva).

Analysene av ekkolodd dataene viser at det er stor tids- og stedlig variasjon i mengden dyreplankton og fisk rundt installasjonene. Mengden varierte mest med avstand til turbinene. Forskerne fant en sterk sammenheng mellom tette stimer av pelagisk fisk og tykke lag med dyreplankton som utgjør føde for denne fisken. Oppblomstringen av dyreplankton var på topp om lag en uke etter oppblomstringen av planteplankton som ble påvist i den første delen av datainnsamlingsperioden.

Planteplanktonoppblomstringen, som omtales som havets primærproduksjon, etterfølges av en oppblomstring av dyreplankton som beiter på planteplankton. Primærproduksjonen styres av tilgangen på næringsstoffer og lys i de øvre vannlag. I pilotstudien fant forskerne indikasjoner på en større planktonproduksjon i nærheten av vindparken.

Det ble ikke samlet inn data om primærproduksjon eller tilgangen på næringsstoffer langs hele vannsøylen i denne studien, men kun i overflaten. Dermed har forskerne kun en indikasjon på økt produksjon. Tidligere modelleringsstudier har imidlertid vist at ikke bare faste installasjoner, men også flytende pilarer, kan bidrar til det tidligere nevnte "upwelling" fenomenet hvor næringsstoffer mikses inn i de øvre vannlag og bidrar til økt primærproduksjon. Resultatet fra en slik økning vil være at havvind installasjoner kan tiltrekke seg pelagiske fiskearter i perioder av året.

Artikkelen er også publisert i Fiskeribladet.