2. januar 2026 nyhet
Lakseklyngen SA har i en årrekke vært en plattform for forsking på adferden til utvandrende laksesmolt fra elver i Finnmark. Bakgrunnen for denne forskningen har vært debatten om effekter fra lakselus på vill atlantisk laks. I kjølvannet av denne debatten så har det vært viktig å undersøke om smoltens vandringsrute fra elvene og ut mot åpent hav sammenfaller med oppdrettsområder med forhøyet tetthet av lakselus. Et annet viktig tema som har vært undersøkt er tidspunkt for utvandring og hvorvidt dette sammenfaller med perioder med høye lakselusnivåer.
I 2024 og 2025 ble det gjennomført forsøk i Repparfjordelva der 550 laksesmolt ble fanget, merket, og satt tilbake i elva. Deretter ble vandringstidspunkt- og rute kartlagt ved at akustiske "loggere" ble plassert på tvers av fjorder og sund som dekker alle alternative vandringsruter. Loggerne ble samlet inn igjen årlig på høsten for nedlasting og analyse av data. Resultatet fra forskningen viser at 88 % av smolten vandret ut av Repparfjorden via Samelsundet i 2024. I 2025 fant forskerne at 87% av smolten vandret ut av fjorden via Samelsundet. Dette er den korteste ruten ut mot åpent hav.
Jenny Jensen fra Akvaplan-niva merker smolt i Repparfjordelva sommeren 2024 (Foto: Eva Synvis/Akvaplan-niva)
Tidligere studier i Altafjorden
Det generelle vandringsmønsteret beskrevet for laksesmolt fra Repparfjordelva, dvs. rask og direkte vandringsrute fra indre til ytre fjordområder, sammenfaller i stor grad med funn fra tidligere studier i Altafjorden (Jensen mfl. 2022, Davidsen mfl. 2009). Dette er også likt til funn fra studier i området rundt Neiden og Kirkenes i Øst-Finnmark (Jensen mfl. 2015). I alle de nevnte studiene har smolten 2-3 vandringsruter som de kan velge mellom når de kommer ut av de indre fjordområdene, og majoriteten velger den mest direkte ruten mot åpent hav. Det er ikke kjent at det er gjort flere detaljerte vandringsstudier i landets to nordligste fylker. Det er imidlertid pågående forskningsaktivitet på denne tematikken i Troms i regi Havforskningsinstituttet og Nordavind Utvikling (https://www.hi.no/hi/nyheter/2025/mai/i-helene-pa-smolten). Denne forskningen vil forhåpentligvis bidra med ny og viktig kunnskap om vandringsmønster i mindre vassdrag.
Likt og forskjellig mellom Altafjorden og Repparfjorden
En forskjell mellom tidligere vandringsstudier i Altafjorden og studiet som nå er gjennomført i Repparfjorden, er at smolten fra Altafjorden holdt en lavere vandringshastighet i indre enn i ytre del av fjorden, mens smolten fra Repparfjordelva saktet ned lengre ut i fjordsystemet. Hastigheten var også generelt noe lavere i Repparfjorden enn i Altafjorden. Imidlertid holdt smolten som vandret ut via Sammelsundet gjennomsnittshastigheter på over 1,4 kroppslengder per sekund, hvilket er innenfor verdiene i tidligere studier. Forskningen som har vært gjennomført har bidratt med robust kunnskap til norske forvaltningsorganer.
Mer detaljert om resultatene fra Repparfjorden er å finne i en sluttrapport fra prosjektet. I tillegg har Lakseklyngen produsert en film som på en fin måte oppsummerer prosjektet.
Lenke til filmen: Sporingsprosjektet i Repparfjorden - en film fra Lakseklyngen | Akvaplan-niva
