English

Miljøpåvirkning fra havbruk og andre forurensningskilder

Kystens marine økosystem er under press (Foto: Trude Borch/Akvaplan-niva).

Miljøpåvirkning fra havbruk og andre forurensningskilder

Kystens marine økosystem er under press (Foto: Trude Borch/Akvaplan-niva).

17. april 2024 pressemelding

Ulike kystrelaterte aktiviteter som akvakultur, fiskeri, skipsfart, reiseliv, friluftsliv, jordbruk og befolkning påvirker alle de marine økosystemene. Opprettholdt eller forbedret tilstand på marine økosystem er en kontinuerlig utfordring som krever en forvaltning av alle disse påvirkningskildene.

Dagens forvaltning av kystvann og marine økosystem er basert på prøvetaking og overvåkning av vann, planter, dyr og bunnsediment som gir data til standardiserte miljøindikatorer for kjemisk og biologisk tilstand. Miljøovervåkning med slike standardiserte indikatorer er effektive for å vurdere endringer i miljøstatus og økosystemhelse over tid. Denne typen indikatorer er imidlertid lite egnet til 1) å dokumentere spredningsveier ut i miljøet, 2) identifisere opprinnelsen til ulike typer påvirkning, 3) identifisere størrelsen på påvirket område eller 4) estimere ulike påvirkningskilders respektive bidrag.

Dette er bakgrunnen for FHF- prosjektet MetoMilo. I prosjektet skal forskerne utvikle metoder som kan identifisere ulike påvirkningskilders bidrag til miljøstatus. Dette vil gi et bedre grunnlag for å sammenligne og vurdere miljøeffekter opp mot samfunnsnytten av ulike aktiviteter. Det vil også gjøre det mulig å identifisere hvilke tilførselsreduserende tiltak som mest effektivt kan redusere skadelig påvirkning. En sentral del av arbeidet er å identifisere såkalte “tracers“, dvs. substanser som har egenskaper som gjør at de kan brukes til å identifisere forurensingskilder. Disse kan brukes for å identifisere størrelsen på påvirkningssonen til eksempelvis et enkelt oppdrettsanlegg, identifisere områder hvor flere oppdrettsanlegg har overlappende påvirkningssone eller overlapper med påvirkningssonen fra annen aktivitet eller naturlige «hotspots». Hvis vi lykkes kan denne metoden anvendes i 1) arealplanlegging, 2) til skreddersøm av overvåkningsprogrammer, 3) til å vurdere risiko for arter og habitater med høy verdi, og 4) til å opplyse enkeltsaker hvor det er tvil om hvem som “har skylden“ for dårlig miljøtilstand i et vannområde.

Illustrasjon: Frida Cnossen, Akvaplan-niva

Nye metoder som de som skal utvikles i MetoMilo, vil etter hvert kunne bli en del av verktøykassen til miljøkonsulenter og rådgivere. Næringsaktører vil som resultat av dette selv kunne initiere miljøundersøkelser basert på de nye metodene f.eks. som dokumentasjon til miljøsertifisering, eller som dokumentasjon til søknader om nye lokaliteter eller økt produksjon på eksisterende oppdrettslokaliteter.

Prosjektet, som er finansiert av FHF- Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, er ledet av Trine Dale ved NIVA og partnere er Akvaplan-niva, Nofima, IFE, Blue Planet og Nova Sea.

Kontaktdata prosjektleder Trine Dale ved NIVA: trine.dale@niva.no, Tlf: + 47 481 65 969

Les mer