Anadromous Arctic charr : mapping of migration and habitat use in Isfjorden, Svalbard
()
1 Akvaplan-niva (nåværende ansatt)
Forfatter (1)
- Thor Bjørn Thorkildsen
Bidragsytere (2)
- Guttorm Christensen
- Thrond Oddvar Haugen
Description
M-NF
Abstract
Migrering av 90 anadrome røyer Salvelinus alpinus (gjennomsnitt ± s.d. gaffel lengde = 45.63 ± 5.6 cm) gjennom ferskvann, brakkvann og marint miljø ble undersøkt fra midten av Juli til midten av September 2021 med akustisk sporing i Isfjorden, Svalbard (WGS: 84 - 78.84˚ N, 13.30˚ – 17.37˚ E). Det ble samlet inn og merket anadrom røye fra 5 forskjellige områder, basert på forskningsgruppens kunnskap og erfaring om populasjonsøkologien i Isfjorden. I den marine migreringsfasen brukte de fleste av individene (> 80 %) området nært elvemunningen, med dybdebruk nærmest utelukkende i øvre vannlag (0 - 3 m). Det ble også registrert sjørøye som vandret > 70 km i marint miljø, over åpent hav, langt fra kystlinjen (> 6 km). Kalkulert områdebruk viste seg å differensiere mellom gruppene merket i søndre og nordre del av Isfjorden, men også en overlapp i områdebruk så ut til å forekomme. Slutten på den marine fasen viste at røya oppholdt seg nær elvemunningen en ukes tid før de vandret opp til innsjøen. Innen slutten av juli hadde de fleste (59 %) individene vandret opp i innsjøene. Tiden for tilbakevandring var i hovedsak forklart med dato og lengde på fisken (AIC-vekt = 67 %). Det var to dager forskjell i oppvandring mellom innsjøene Lovénvannet og Bretjørna. Modellering antyder en signifikant tidligere tilbakevandring til innsjøene med økende lengde på individene. Økende lengde ble også koblet til økende dybdebruk i innsjøene (opptil 32 m dybde). Til slutt, denne studien antyder en miksing i populasjoner basert på deteksjonene i samme innsjø (Lovénvannet) for nesten alle merket gruppene (4 av 5) og vandring mellom innsjøer. Uansett, det må gjøres genetiske undersøkelser for å kunne fastslå genetisk blanding mellom populasjonene.