6. november 2024 nyhet

Vinteren er her, og den siste uken har snøen lavet ned. Du har sikkert sett lastebiler dumpe lassevis av snø i havet gjennom Tromsø-vintrene. Men hva inneholder egentlig denne snøen? Og bør den havne i havet? Det skal forskerne nå finne ut av. Arbeidet er del av prosjektet DUMP hvor Akvaplan-niva samarbeider med NILU og Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet.

Vil vite mer om miljøgifter i snøen

Forskerne har utviklet en miljøvennlig og kostnadseffektiv metode for å dokumentere miljøgiftene i snøen vi omgir oss med. De vet at snø inneholder giftige kjemikalier fra trafikkforurensning, og at disse giftige stoffene følger med snøen ut i havet etter brøyting. Men selv om problemet er omfattende, vet forskerne for lite om miljøgiftene i snøen som dumpes.

Kjemiker og seniorforsker Kristine Bondo Pedersen fra Akvaplan-niva deltar i prosjektet. Hun mener at dette er veldig viktig forskning og fremhever spesielt arbeidet med metodeutviklingen i prosjektet.

- her er vi på sporet av en viktig metodeutvikling for å kunne spore skadelige miljøgifter uttaler Bondo Pedersen.

Med lange og snørike vintre i Arktis og i byen Tromsø er relevansen av DUMP åpenbar. Målet er at resultatene fra Dump kan være til nytte, blant annet for Tromsø kommune. De kan forhåpentligvis bruke den oppdaterte og forskningsbaserte kunnskapen til å utrede rettet tiltak mot trafikkmønster og kjøretøyteknologi. Kanskje kan prosjektet også bidra til å finne alternativer til å dumpe skitten snø i havet?

Entusiastisk snøforsker

Initiativtaker og leder for prosjektet er kjemiker Cleo Davie-Martin. Davie-Martin flyttet fra New Zealand til Tromsø og ny jobb ved NILU i fjor. Hun er ekspert på miljøgifter, og nå entusiastisk snøforsker.

Davie-Martin er ivrig på å finne ut mer om miljøgiftene i snø. Faktisk så ivrig at hun gladelig følger med på værvarselet, setter på vekkerklokken og står opp klokken 03.00 for å samle litt av nattens snøfall i skinnende rene kasseroller fra kjøkkenskapet. Så skynder hun seg til laboratoriet på Framsenteret i Tromsø sentrum, der den helt nye snøen skal sammenlignes med skitten, udelikat snø fra tre forskjellige trafikkerte steder i Tromsø.

En entusiastisk kjemiker i sving (Foto: Christien Laber).

Snøprøvene smeltes og samles på glassfibre. Ved hjelp av sterk varme trekkes miljøgiftene ut og gjøres klar for analyse. Denne metoden er både rimeligere og mer miljøvennlig enn metoder man har brukt tidligere. Metoden kan vise seg å være anvendelig også for andre miljøgifter og for andre typer prøver, som for eksempel fra innendørsklima, husstøv, mikroplast i marine farvann og ferskvann.

Engasjerer myndigheter og skoleelever

I DUMP-prosjektet har lokale forskere samarbeidet om å utvikle en miljøvennlig og rimelig metode for å få mer kunnskap om miljøgifter i snøen vi tømmer i havet. Etter seks måneder vet vi en del om hvilke miljøgifter som finnes, og denne kunnskapen deler vi med lokale myndigheter. I tillegg skal forskerne samarbeide med ungdomsskoler. Elevene skal få samle inn snø og gjøre den innsamlede snøen klar for analyse av om snøen inneholder miljøgifter. De skal få innføring i hvordan analysen foregår, og få en gjennomgang av resultatene og hva resultatene kan brukes til.

Trenger mer forskning – og finansiering

Forskerteamet er fornøyd med den kunnskapen som er oppnådd så langt, men mye arbeid gjenstår. Davie-Martin understreker at videre forskning er nødvendig for å forbedre metoden, og for å forstå langsiktige konsekvenser av snødumping i havet.

– Prosjektet har gitt oss verdifull innsikt i en mer effektiv metode for å måle på forurensinger i snøpartikler. Vi trenger likevel mer tid til å optimalisere metoden og å utvikle enda bedre metoder for ulike prøver, sier Davie-Martin.

Senter for hav og Arktis ved UiT understreker også viktigheten av forskningen:

– Denne forskningen er avgjørende for å styrke vår forståelse av hvordan menneskelige aktiviteter påvirker havmiljøet. Å vite hva snøen inneholder før den dumpes i havet gir oss nødvendig kunnskap for å beskytte både naturen og marine økosystemer. Dette er spesielt viktig i Arktis, hvor miljøet er sårbart og endringer skjer raskt, sier Anne Katrine Normann ved Senter for hav og Arktis.

For at dette viktige arbeidet kan fortsette, er det behov for ytterligere finansiering. Videre støtte vil gjøre det mulig for forskerne å utvide undersøkelsene, forbedre metodene og samle inn mer data. Dette er avgjørende for at både Tromsø og andre arktiske områder skal kunne håndtere snøforurensning på en mer bærekraftig måte i fremtiden.