23. mars 2020 pressemelding

Geografiske forskjeller - forekomst i skjell

I en studie av mikroplast har forskere fra Akvaplan-niva og NIVA undersøkt prøver av 5 ulike marine skjell fra 100 lokasjoner fra Nordsjøen og Østersjøen samt kysten utenfor Svalbard og Grønland. Forskerne finner store geografiske forskjeller i distribusjonsmønster for mikroplast i marine skjell i de studerte områdene. Resultatene fra studien er publisert i en rapport som nylig ble utgitt av Miljødirektoratet på vegne av Nordisk Råd.

Studien viser at andelen mikroplast i skjell var høy i havner og urbane områder som Oslofjorden så var for eksempel konsentrasjonen av mikroplast i blåskjell ved Svalbard lavt. Forsker i studien, Claudia Halsband (Akvaplan-niva) forteller at hun ikke er overrasket over at steder med lav befolkningstetthet har lavere mengder mikroplast i det marine miljø. Men, samtidig så poengterer hun at også slike steder kan representere viktige punkt-kilder for mikroplast. Dette er blant annet vist i en studie av avløpsvannet i Longyearbyen (Svalbard). 

Gummi i blåskjell

I studien fant forskerne også, for første gang, gummiaktige partikler inne i blåskjell. Disse partiklene kommer mest sannsynlig fra bildekk. Claudia Halsband har i en annen studie undersøkt giftigheten av gummi fra bildekk og fant at den bidro til høy dødelighet i to ulike typer hoppekreps. "Denne typen mikroplast inneholder en cocktail av ulike giftstoffer som vi bør studere nærmere", sier hun. Denne  gummistudien ble gjennomført i samarbeid med NILU og Sintef Ocean og var finansiert av Framsenteret (MARS Microplastics from artificial sports pitches: composition, degradation and biological interactions).

Indikator-art i Arktis

Konklusjonen fra Nordisk Råd studien er at muslinger, spesielt Mytilus spp., Limecola balthica og Abra nitida fungerer godt som indikatorer for mikroplast i Nordiske havområder. Disse artene finnes imidlertid stort sett ikke i arktiske farvann og det er derfor behov for å identifisere andre indikator-arter for overvåking av mikroplast i Arktis. Dette bør være arter som det finnes mange av i antall, som er vidt distribuert ut over regionen samt egnet for mikroplast deteksjon.

Studien er gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet, men finansiert av Nordisk Råd: https://norden.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1415250&dswid=-5393